(English below)

 

Om å bli deportert under pandemien:

​

"Jeg skulle akkurat til å åpne firmaet mitt her og gjøre om leiligheten min til et sted for en healer, vet du. Og begynne ... jeg hadde fått tilbud om en jobb på et hotell som massør. Og da jeg skulle til å forandret alt i livet mitt, så kom politiet. og vet du hva jeg ikke synes var greit? At han bare kom inn i leiligheten og han begynte å avhøre meg ... De begynte å stille meg spørsmål, og jeg ble avhørt i min egen leilighet! De ga meg ikke tilbud om advokat. Og så tok de meg med til politistasjonen og de fikk meg til å signere noen papirer, og de sendte meg til Trandum. Ingen advokat! Jeg tenkte, ok, hva er dette? Men jeg hadde ikke lenger energi til å kjempe i mot alt dette. Og jeg visste at nå kommer jeg til å bli deportert, og det er helt sikkert, så jeg kontaktet en advokat fra Trandum, med en oversetter også. Men da jeg kom inn på Trandum ... i løpet av omtrent en og en halv time hadde de allerede gitt meg papirene om at jeg måtte forlate landet. Og de hadde datoen og de hadde allerede kjøpt flybilletten. Så jeg hadde egentlig ingen sjanse til å gjøre noe med det." (Andi)

 

"Det var ikke en risiko å besøke meg. Jeg kontrollerte og begrenset antall gjester i huset til noen få. Og hele huset mitt luktet klor, jeg desinfiserte leiligheten før og etter at noen kom på besøk. Og jeg ble kvalt av klor! Så jeg tror faktisk hjemmet mitt var et av de tryggeste stedene å besøke på den tiden. Og på denne tiden kunne du gå til frisøren, du kunne gå på bar, du kunne gå på supermarkedet. Jeg gjorde ikke noe ulovlig." (Andi)

 

"...men ja, de tok meg opp til flyet, og jeg ble fulgt av politiet til flyet som en ekte kriminell og jeg ler fortsatt av det!" (Andi)

​

"... fortsatt etter deportasjonen, selv om jeg var i mitt eget land, har angst dukket opp hver gang jeg har sett politibiler, og jeg har følt det som om jeg har blitt overvåket ... altså selv om jeg ikke har gjort noe ulovlig, og ikke har noen grunn til å være redd for politiet." (Andi)

​

On being deported during the pandemic:

​

"I was just about to open my company here and turn my apartment into a place for a healer, you know. And go to ... I had been offered a job in a hotel as a masseuse. and when I finally was about to change everything in my life, then the police came. and you know what I don’t find nice? That he just got into the apartment and I started to get ... They started to give me questions ... I got interrogated in my own apartment! They didn’t give me a lawyer. And then they took me to the police station and made me sign some papers and they sent me to Trandum. No lawyer! I was like, okay what is this? But I had no energy any more to fight all of this. And I knew that now am gonna get deported and that’s for sure, so I contacted a lawyer from Trandum, with a translator as well. But when I got into Trandum ... in about an hour an a half they had already given me the paperwork that I had to leave the country. And they had the date and they already bought the flight ticket ... so i really had no chance to do anything about it." (Andi)

​

​"It was not a risk to visit me. I controlled and limited the number of guests in the house to a few. And my whole house smelled of chlorine, I disinfected the apartment before and after anyone came to visit. And I was choking on chlorine! So I actually think my home was one of the safest places to visit at the time. And at this time you could go to the hairdresser, you could go to the bar, you could go to the supermarket. I did not do anything illegal." (Andi)

​

 "...but yeah, they were bringing me up to the flight, like I was followed by the cops to the flight like a real criminal and that was like ... I am still making fun of it!" (Andi)

​

"... still after the deportation, even if I was in my own country, anxiety has shown up anytime i have seen police cars, and I feltl ike I was watched ... even if I have done nothing illegal, and had no reason to be scared of the police." (Andi)