SAMTALER OM SEX OG ARBEID/ CONVERSATIONS ON SEX AND WORK
(English below)
Sexarbeidere er mennesker
Dette prosjektet springer ut av en enkel og av en eller annen grunn omstridt påstand: Sexarbeidere er mennesker, og deres rettigheter er menneskerettigheter.
Da plakater med slagord som «Sexarbeidere er mennesker, for faen!» og «Sexarbeideres rettigheter er menneskerettigheter» ble revet i stykker under 8. mars-markeringer i Oslo, ble det tydelig hvor sterk motstanden mot sexarbeideres egen stemme fortsatt er — også i feministiske rom. Dette prosjektet er et forsøk på å lime disse plakatene sammen igjen, symbolsk og politisk.
Om stigma, rettigheter og representasjon
Sexarbeidere framstilles ofte enten som hjelpeløse ofre uten agens, eller som moralsk mistenkelige og uverdige sympati. Begge disse fortellingene bidrar til stigma, og stigma gjør det lettere å legitimere kontroll, sensur, kriminalisering og vold.
Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch, IPPF og GAATW har alle argumentert for full avkriminalisering av sexarbeid som et nødvendig tiltak for å styrke sexarbeideres sikkerhet, rettigheter og tilgang til vern. Dette prosjektet handler også om bilder: om hvordan sexarbeidere altfor ofte representeres gjennom stereotype og sensasjonalistiske fortellinger, og om hva som skjer når de selv får større innflytelse over hvordan de blir sett.
Om prosjektet
Samtaler om sex og arbeid er utviklet i samarbeid med sexarbeidere og setter deres egne erfaringer og perspektiver i sentrum. Bidragsyterne kommer fra ulike bakgrunner og har ulike forhold til arbeidet sitt, men alle identifiserer seg med betegnelsen sexarbeider. De er også mye mer enn det: omsorgspersoner, partnere, forfattere, kunstnere, fjellklatrere, dykkere, naturelskere og reisende.
Fotografiene er laget i dialog med deltakerne, med utgangspunkt i deres egne ønsker, grenser og ideer om representasjon. Noen er anonymisert, andre ikke. Prosjektet bygger også på lengre samtaler om arbeid, seksualitet, stigma, frihet, intimitet og livsvilkår. Målet har vært å skape et visuelt og tekstlig rom der sexarbeidere ikke reduseres til stereotype kategorier, men framstår som hele mennesker med komplekse liv, erfaringer og stemmer.
Prosjektet har også blitt utviklet som et foredrag om sexarbeid, representasjon og offentlighet, og dette har blitt presentert under DokFoto-festivalen i Oslo og på konferansen Sex Worker Stories and Public Policy ved Nordens Hus i Reykjavik.
Videre arbeid
Den neste fasen av prosjektet, som heter Sexarbeid, menneskerettigheter og den nordiske modellen, utvider arbeidet internasjonalt. Jeg vil undersøke hvordan den nordiske modellen påvirker sexarbeideres liv, rettigheter og ytringsmuligheter i Norge, Sverige, Island og Irland. Ved å arbeide på tvers av landegrenser ønsker jeg å belyse både likheter og forskjeller i hvordan modellen praktiseres, og hvordan sexarbeidere selv beskriver og representerer sine erfaringer.
Prosjektet skal bli til en bok med portretter, utdrag fra samtaler og øvrige tekster. Det er støttet av Fritt Ord, NFFO og Norske Fagfotografers Forbund, og støttes også av PION og Pro Sentret.
Prosjektet har vært vist på Fotografiens Hus i Oslo, under Oslo Negativ, og på Skarpeteigen Galleri i Hardanger. En versjon av prosjektet henger permanent i resepsjonen hos Pro Sentret.
Prosjektet kan også formidles som foredrag, kunstnersamtale eller presentasjon. Ta kontakt ved forespørsel om booking.
///
Sex workers are human beings
This project begins from a simple but apparently contested claim: Sex workers are human beings, and their rights are human rights.
When placards bearing slogans such as “Sex workers are human beings, dammit!” and “Sex workers’ rights are human rights” were torn to pieces during Women’s Day marches in Oslo, it became painfully clear how strong the resistance to sex workers’ own voices still is — including within feminist spaces. This project is an attempt to symbolically and politically piece those placards back together again.
Stigma, rights, and representation
Sex workers are often portrayed either as helpless victims without agency, or as morally suspect and undeserving of sympathy. Both narratives contribute to stigma, and stigma makes it easier to justify control, censorship, criminalization, and violence.
Human rights organizations such as Amnesty International, Human Rights Watch, IPPF, and GAATW have all argued that full decriminalization is necessary to strengthen sex workers’ safety, rights, and access to protection. This project is also about images: about the ways sex workers are too often represented through stereotypical and sensationalist narratives, and about what becomes possible when they gain greater influence over how they are seen.
About the project
Conversations on Sex and Work is developed in collaboration with sex workers and places their own experiences and perspectives at the centre. The contributors come from different backgrounds and have different relationships to their work, but they all identify with the term sex worker. They are also much more than that: caregivers, partners, writers, artists, mountain climbers, divers, nature lovers, and travellers.
The photographs are made in dialogue with the participants, based on their own wishes, boundaries, and ideas about representation. Some are anonymized, others are not. The project is also grounded in longer conversations about work, sexuality, stigma, freedom, intimacy, and living conditions.
The project has also been developed into a lecture on sex work, representation, and public discourse, which I have presented at the DokFoto festival in Oslo and at the conference Sex Worker Stories and Public Policy at Nordic House in Reykjavík.
The aim is to create a visual and textual space in which sex workers are not reduced to stereotypes, but appear as full human beings with complex lives, experiences, and voices.
Further work
The next phase of the project, Sex Work, Human Rights and the Nordic Model, expands this work internationally. It examines how the Nordic model affects sex workers’ lives, rights, and possibilities for expression in Norway, Sweden, Iceland, and Ireland. By working across borders, I want to explore both the similarities and the differences in how the model is implemented, and how sex workers themselves describe and represent their experiences.The project will become a book containing portraits, excerpts from conversations, and additional texts. It is supported by Fritt Ord, NFFO, and the Norwegian Association of Professional Photographers, and is also supported by PION and Pro Sentret.
The project has been exhibited at Fotografiens Hus in Oslo, at Oslo Negativ, and at Skarpeteigen Gallery in Hardanger. A version of the project is permanently installed in the reception area of Pro Sentret.
Lectures, artist talks, and presentations are available on request.
