(English below)

​

Om nevrodiversitet:

​

"Nei altså jeg blir jo sprø av at alt går på repetisjon. Og jeg vet jo at hjernen min craver dopamin, og at den er i konstant dopamin-underskudd. Det har blitt bedre med ADHD-medisin, men det er fortsatt der. Så jeg trenger å være i bevegelse og jeg liker ikke se og oppleve de samme tingene hele tiden. "(Kitty Azora) 

​

"Men så tror jeg også at det har noe med å gjøre, altså hvis du er nevrodivergent da, og har den type både utfordringer og fordeler; at du finner helt andre løsninger enn noen som ikke har det ville ha funnet. For det første så har du de som ikke er nevrodivergente, de vil ha et helt annet forhold til familien, og en helt annen trygghet da, for man faller mye lettere gjennom, altså skolesystemet for eksempel, som nevrodivergent.  Men også ... Fordi den der ekstreme mønster-gjenkjenninga, måten man tenker og reflekterer på, gjør at du ser så veldig mye mere muligheter ikke sant? Det er sånn; nevrotypiske folk ville aldri kommet på å selge trusene sine når de var blakke ... " (Kitty Azora)

​

"Jeg følte at jeg var så annerledes fra alle andre, og jeg følte at jeg ikke tilhørte noen grupper eller noen mennesker eller ... og jeg følte at jeg er rar på egenhånd ikke sant? Og jeg har jo også tenkt tanken at ... kan det være fordi at jeg er autist egentlig? For autister, de har jo en tendens til å avsosialisere seg, de har genuine interesser som de går dypt inn i ... så man blir ekstremt fokusert på et tema da, slik som jeg blir. Jeg tok en autisme-test, og det viste seg at jeg scoret veldig høyt. Og jeg har jo vært sånn hele livet mitt, alltid følt at jeg har vært annerledes. Også sa hun venninna mi som er psykolog da, at det var jo ikke rart at jeg likte den jobben da, fordi at.. Det ga deg tilfredstillelse på alle mulige plan: det å være alene, det ga meg tid for meg selv, og det ga meg muligheten til å føle meg trygg seksuelt, med andre som liker å eksperimentere med de tingene som jeg selv vil eksperimentere med." (Fransciska)

​

On neurodivergence:

​

"You know, I get crazy when everything goes on repeat. And I know that my brain craves dopamine, and that it is in a constant dopamine deficit. It has improved with ADHD medication, but it is still there. So I need to be in motion and I don't like seeing and experiencing the same things all the time." (Kitty Azora) ​

 

"But then I also think that it has something to do with, you know if you are neurodivergent, and have that type of both challenges and advantages; that you will be able to find completely different solutions than someone who does not have it would have found. Firstly, those who are not neurodivergent; they will have a completely different relationship with the family, and a completely different sense of security then, because it is much easier to fall through, in the school system for example, as a neurodivergent. But also ... Because that tendency towards extreme pattern recognition, the way you think and reflect, makes you see so much more possibilities. It's like; neurotypical people would never think of selling their panties when they were broke..." (Kitty Azora) ​

 

"I felt like I was so different from everyone else, and I felt like I didn't belong to any groups or any people. And I felt like I'm weird on my own, right? And I've also thought that ... could it be because I'm actually autistic? For autistics, they tend to desocialize themselves, they have genuine interests that they go deeply into ... so you become extremely focused on a topic then, like I tend to do. I took an autism test, and it turned out that I scored very high. And I've been like that all my life, always felt that I was different. And so my friend, who is a psychologist told me that it was no wonder then, that I liked that job, because... It gave you satisfaction on every possible level: it gave me time for myself, and it gave me the opportunity to feel safe sexually, with others who likes to experiment with the things that I myself want to experiment with." (Francesca)

​